Temaet for digitale mynter fortsetter å røre den politiske debatten ikke litt, selv i Euroland. Bare tenk på en rapport nylig publisert av Den europeiske sentralbanken, med tittelen "Crypto-Assets: Implikasjoner for finansiell stabilitet, pengepolitikk, og betalinger og markedsinfrastrukturer", der Frankfurt-analytikere la under forstørrelsesglasset innvirkningen som kryptokurver kunne ha på den globale økonomien. EN innvirkning vurderes fortsatt som begrenset, ansett som for øyeblikket bare en beskjeden prosentandel av bedriftene har valgt betalinger i virtuell valuta. Som sådan bør det derfor ikke representere et element som kan påvirke pengepolitikken, i det minste så lenge størrelsen på fenomenet forblir på disse nivåene.
Uttalelsene til Mario Draghi
Samtidig unnlot imidlertid ikke ECB selv å gjenta behovet for en økt årvåkenhet fra hans side, i tråd med uttalelsene fra Mario Draghi om fenomenet digitale eiendeler. I en fersk uttalelse hadde den avtroppende guvernøren i sin tur uttalt at ifølge ham Bitcoin og Altcoin ikke er ekte valutaer, men snarere ekstremt risikable eiendeler og derfor skal behandles med passende forholdsregler.
En uttalelse myknet opp av den institusjonelle rollen, men som minnet mange om de som ble gjort i 2017 av Jamie Dymon, president og administrerende direktør for JPMorgan Chase, som uten overdreven diplomati hadde anklaget Bitcoin for å være på den tiden ingenting mer enn en enkel svindeltruet imidlertid avskjedigelsen fra handelsmennene i banken hans overrasket over å operere kryptovalutaer. På kort tid på noen få dager ville JPMorgan Chase imidlertid være det overrasket over å kjøpe store mengder Bitcoin til sine kunder, og tjente fortjeneste nettopp på prisfallet til dronningen av kryptovalutaer etter hans ord. Disse uttalelsene hadde endelig vekket mye ironi og til og med noen beskyldninger om markedsforstyrrelse, senere korrigert med ordene på Blockchain, indikert som en nøkkelteknologi for den fremtidige utviklingen ikke bare for den amerikanske banken, men også for banksystemet generelt.
Holdningen til Frankrike og Tyskland
Imidlertid har Draghis uttalelser blitt forstått av mange som logisk følge av posisjonene som Frankrike og Tyskland har tatt de siste månedene. Spesielt regjeringen i Paris har gjentatte ganger uttrykt sin intensjon om å stramme grepet om sektoren og gi opphav til lovgivning som tar sikte på å redusere bruken av den i ulovlige aktiviteter. En holdning gjort eksplisitt av Bruno LeMarie, den transalpine finansministeren, som utnevnte den tidligere viseguvernøren for Frankrikes sentralbank Jean-Pierre Landau å utarbeide de mest egnede reglene for å overvåke utviklingen av virtuelle valutaer. Et grep som mange analytikere har tolket i betydningen av et reguleringssystem som er i stand til å bringe fenomenet tilbake under institusjonssengen.
Dessuten hadde Le Maries avgjørelse vært møtt med betydelig gunst av den tyske regjeringen og spesielt fra motparten Peter Altmaier, så vel som fra Joachim Wuermeling, medlem av styret i Bundesbank. Sistnevnte hadde i sin tur ikke nølt med å starte på nytt og sa at virtuelle valutaer skulle reguleres med globale regler, ettersom nasjonale regler ikke kan være nok til å håndtere et nå globalt fenomen, for eksempel å kreve internasjonalt samarbeid.
Gitt den volatiliteten som Dimon demonstrerte, gjenstår det imidlertid å se om denne holdningen om delvis nedleggelse av de politiske og monetære myndighetene vil vare i lang tid eller vil gi vei til en revurdering av fenomenet, kanskje startende fra tydelig verktøy for online transaksjoner og banksystemet, demonstrert av de mange partnerskap som er etablert de siste årene, for eksempel av Ripple.
